🛣️ Snittmåling

Strekningsmåling (snittmåling)

Streknings-ATK måler gjennomsnittsfarten din mellom to fotobokser. Slik fungerer det, hva rødt og gult blink betyr, og hvordan boten beregnes.

✓ Oppdatert for 2026 📚 Kilde: Statens vegvesen
Kort svar: Strekningsmåling (streknings-ATK) måler gjennomsnittsfarten din mellom to fotobokser, ikke farten i ett enkelt punkt. Boten beregnes ut fra snittfarten over hele strekningen, etter de vanlige bøtesatsene. Å bremse hardt rett før den andre boksen hjelper derfor ikke hvis du har kjørt for fort på resten av strekningen. Som ved annen fartsmåling trekkes det fra en sikkerhetsmargin på 3 km/t (3 % over 100 km/t) før boten regnes ut.

Slik fungerer snittmåling

Streknings-ATK består av to fotobokser plassert et stykke fra hverandre. Den første boksen fotograferer alle kjøretøy som passerer og lagrer nøkkeldata. Når kjøretøyet passerer den andre boksen, blir det gjenkjent, og systemet regner ut hvor høy gjennomsnittsfart du har holdt på strekningen mellom de to punktene.

Når du passerer en boks, kan det blinke rødt – det betyr bare at det er tatt bilde, ikke at du nødvendigvis har kjørt for fort. Har gjennomsnittsfarten din vært for høy, blinker det i tillegg gult i en lampe litt etter den andre boksen. Da sendes bildene til Statens vegvesen, som kontrollerer at det er samme kjøretøy i begge boksene, før saken oversendes politiet.

Annonse

Hvordan boten beregnes

Det er snittfarten over strekningen som legges til grunn. Fra den målte gjennomsnittsfarten trekkes sikkerhetsmarginen (3 km/t opp til 100 km/t, 3 % over) – se måletoleranse ved fartsmåling – og deretter brukes de ordinære bøtesatsene, akkurat som ved punktmåling. Er snittfarten høy nok, kan det også bli tap av førerkortet. Se bøtesatsene for 2026 for beløpene, eller regn ut med fartsbot-kalkulatoren.

Hvorfor bremsing ikke lønner seg

Fordi det er gjennomsnittet som teller, hjelper det ikke å «ta igjen» farten og så bremse rett før siste boks. Har du ligget over grensen på mesteparten av strekningen, vil snittet fortsatt være for høyt. Det er nettopp dette som gjør streknings-ATK effektivt: målinger fra Transportøkonomisk institutt viser at antallet drepte og hardt skadde halveres på strekninger med snittmåling.

Bakgrunn

Snittmåling ble innført i Norge i 2009, mens punktmåling (vanlig fotoboks) har vært brukt siden 1988. I dag finnes det rundt 30 slike strekninger, og antallet øker. Strekningene varsles med eget skilt (556.2 – «automatisk trafikkontroll, strekningsmåling»).

Annonse

Ofte stilte spørsmål om strekningsmåling

Hva betyr rødt blink ved strekningsmåling?

Bare at det er tatt bilde – ikke nødvendigvis at du får bot. Boten avhenger av gjennomsnittsfarten over hele strekningen.

Hva betyr gult blink?

At gjennomsnittsfarten din har vært for høy, og at bot kan komme. Bildene sendes da til Statens vegvesen og videre til politiet.

Hjelper det å bremse før siste boks?

Nei. Det er snittfarten over hele strekningen mellom de to boksene som måles, så å bremse hardt rett før siste boks hjelper ikke hvis du har kjørt for fort på resten.

Hvordan beregnes boten ved snittmåling?

Fra den målte gjennomsnittsfarten trekkes sikkerhetsmarginen (3 km/t opp til 100 km/t, 3 % over), og deretter brukes de vanlige bøtesatsene – akkurat som ved punktmåling.