Hvordan måles farten din?
Alt om laser, ATK, snittmåling og radar – hvordan de fungerer og hva du bør vite.
Metoder for fartsmåling
Politiet og Statens vegvesen bruker flere metoder for å måle hastigheten din: håndholdt laser, radar, automatisk trafikkontroll (ATK – fotobokser) og snittmåling (streknings-ATK). Alle metodene har en fastsatt måletoleranse som alltid trekkes fra til din fordel før du eventuelt ilegges fartsgebyr.
Lasermåling
Lasermåling er den vanligste metoden ved mobile kontroller. Politiet retter en laserstråle mot kjøretøyet ditt og måler hvor lang tid det tar før strålen reflekteres tilbake.
Fordeler og ulemper
- Svært nøyaktig: liten måleusikkerhet
- Rask måling: tar kun noen brøkdeler av et sekund
- Krever siktlinje: fungerer dårlig i kurver og ved dårlig sikt
- Enkeltmåling: måler ett kjøretøy om gangen
Før farten legges til grunn trekkes en fast måletoleranse fra til førerens fordel: 3 km/t for hastigheter opp til 100 km/t, og 3 % over 100 km/t – likt for laser og fotoboks. Dette er en korrigering for måleusikkerhet, ikke en lovfestet «slakk» du har lov til å kjøre over grensen.
ATK – automatisk trafikkontroll
ATK står for automatisk trafikkontroll. Det er samlebetegnelsen på de faste installasjonene langs veien – i dagligtale fotobokser – som registrerer fartsovertredelser uten at politiet er til stede. ATK finnes i to former: punkt-ATK, som måler farten der og da, og streknings-ATK, som måler gjennomsnittsfarten mellom to punkter.
Punkt-ATK og streknings-ATK: forskjellen på hva som fotograferes
Ved punkt-ATK fotograferes bare kjøretøy som ligger over grensen – kjører du lovlig, tas det ikke noe bilde av deg. Ved streknings-ATK passerer alle kjøretøy kameraet, men bare bildene av dem som har kjørt for fort blir lagret. På strekningsmålte veier står det dessuten en varsellampe omtrent 50 meter etter det andre kamerapunktet: blinker den gult, er du registrert over grensen.
Bildet tas forfra, slik at både fører og kjennemerke er synlige. Se strekningsmåling for hvordan snittmålingen regnes ut.
Slik fungerer ATK
- Sensorer registrerer hastigheten ved punktet
- Ved overskridelse utløses kameraet
- Bildet sendes til behandling hos politiet
- Føreren identifiseres, og et eventuelt forelegg sendes ut
Moderne fotobokser bruker ofte infrarød blits som ikke synes. Du merker ikke nødvendigvis at du er tatt før et eventuelt forelegg kommer i posten.
Ved ATK identifiseres føreren ut fra bildet. Er bilde og opplysninger ikke nok til å fastslå hvem som kjørte, kan politiet kontakte den registrerte eieren for å få opplyst dette. Det er føreren som er ansvarlig for selve fartsovertredelsen og en eventuell prikkbelastning.
Snittmåling (streknings-ATK)
Norge bruker snittmåling – også kalt streknings-ATK. Den måler gjennomsnittsfarten din over en strekning. To kameraer registrerer når du passerer start- og sluttpunktet, og ut fra tiden beregnes gjennomsnittsfarten.
Hvorfor snittmåling?
- Dekker lengre strekninger enn punktmåling
- Umulig å bremse ned bare ved kameraet – hele strekningen teller
- Gir jevnere trafikkflyt
- Spesielt effektiv på motorvei og i tunneler
Eksempel på snittmåling
En strekning er 10 km. Ved 100 km/t tar den 6 minutter. Hvis du bruker 5 minutter, har du kjørt i snitt 120 km/t – 20 km/t over grensen.
Radar
Radarmåling bruker radiobølger for å måle hastighet. Den brukes både i mobile og stasjonære kontroller, men er mindre vanlig enn laser i Norge.
Måletoleranse og feilmargin
Felles for alle målemetodene er at det trekkes fra en fast måletoleranse til førerens fordel før farten legges til grunn for en bot. Marginen er 3 km/t for hastigheter opp til 100 km/t, og 3 % over 100 km/t – den samme for laser og fotoboks. Det finnes ingen lovfestet «buffer» eller prosentvis slakk du har lov til å kjøre over fartsgrensen – formelt er all kjøring over skiltet grense en overtredelse.
Dine rettigheter ved kontroll
- Innsyn i målingsresultatet og hvilket utstyr som er brukt.
- Informasjon om utstyrets siste kalibrering ved forespørsel.
- Mulighet til å få saken vurdert på nytt hvis du nekter forelegget.
Vanlige myter om fartsmåling
Myte: Bilens speedometer viser riktig fart
Feil. Speedometre viser ofte litt høyere enn faktisk fart. Politiets måleutstyr er mer nøyaktig og sertifisert.
Myte: Fotobokser tar bare bilde forfra
Feil. Mange moderne fotobokser tar også bilde bakfra, slik at motorsykler og lignende registreres.
Myte: Du kan kjøre 10 % over uten bot
Feil. Det finnes ingen offisiell «slakk». Måletoleransen trekkes alltid fra, men du kan likevel få bot ved lav overskridelse.
Ofte stilte spørsmål om fartsmåling
Hvor nøyaktig er lasermåling?
Lasermåling er svært nøyaktig. Før farten legges til grunn for en bot trekkes en fast måletoleranse fra til førerens fordel: 3 km/t for hastigheter opp til 100 km/t, og 3 % over 100 km/t – likt for laser og fotoboks. Det finnes ingen lovfestet «buffer» du har lov til å kjøre over fartsgrensen.
Kan jeg bestride en måling?
Ja, du kan klage på fartsboten hvis du mener målingen var feil. Du har rett til innsyn i målingsresultatet og hvilket utstyr som ble brukt, og du kan be om dokumentasjon på siste kalibrering. Gode tekniske argumenter eller bevis styrker saken din.
Varsler fotoboksene blits?
Mange moderne fotobokser bruker infrarød blits som ikke synes. Du merker ikke nødvendigvis at du er tatt før et eventuelt forelegg kommer i posten.
Hvordan fungerer snittmåling?
To kameraer registrerer når du passerer start- og sluttpunktet på en strekning. Ut fra tiden beregnes gjennomsnittsfarten din. Er snittfarten over fartsgrensen, kan du få bot – du kan ikke bare bremse ned ved kameraet.
Kan GPS-fart brukes som bevis?
GPS-hastighet kan støtte din sak, men aksepteres sjelden alene som bevis mot politiets sertifiserte måleutstyr.
Relaterte sider
- Måletoleranse ved fartsmåling
- Klage på fartsbot
- Prikkbelastning forklart
- Fartsbot på motorvei
- Fartsbot i 80-sone
Kilder: politiet.no, Statens vegvesen og NAF – «Hva skjer når fotoboksen blinker?». Publisert: 2026-02-15. Sist oppdatert: 2026-06-01. Informasjonen er generell og er ikke juridisk rådgivning.