🎯 Måletoleranse

Måletoleranse ved fartsmåling

Politiet trekker fra en fast sikkerhetsmargin før fartsboten beregnes – 3 km/t opp til 100 km/t, og 3 % over. Lik for laser og fotoboks.

✓ Oppdatert for 2026 📚 Kilde: Vegdirektoratet
Kort svar: Før fartsboten beregnes, trekkes en fast sikkerhetsmargin fra den målte farten: 3 km/t for hastigheter opp til 100 km/t, og 3 % for hastigheter over 100 km/t. Marginen er den samme for UPs laser og for fotoboks (ATK). Kjører du faktisk 100 km/t, måles 97; kjører du 150, regnes det med 145,5. Det betyr likevel ikke at det er trygt å ligge noen km/t over – boten beregnes ut fra farten etter fratrekket, og fartsgrensen er fortsatt den absolutte øvre grensen.

Slik fungerer fratrekket

Marginen er lik for laser og fotoboks:

  • Opptil 100 km/t: det trekkes fra 3 km/t.
  • Over 100 km/t: det trekkes fra 3 %.

Noen eksempler: faktisk fart 50 km/t måles som 47, faktisk 100 måles som 97, og faktisk 150 regnes som 145,5 (3 % av 150 er 4,5). På laserapparatet er marginen allerede trukket fra før farten vises på displayet.

Annonse

Hvorfor finnes marginen?

Selve måleutstyret er svært nøyaktig – ifølge Vegdirektoratet ligger unøyaktigheten et sted mellom 0,2 og 0,4 %. Sikkerhetsmarginen på 3 km/t er altså langt større enn den reelle måleusikkerheten, og fungerer som en buffer i førerens favør.

I tillegg har fotoboksene et innebygd innslagspunkt, slik at de aller minste overskridelsene (typisk 1–5 km/t) ikke utløser bilde. I praksis får du derfor sjelden bot for å ligge bare så vidt over grensen – men det finnes ingen garanti, og politiet avgjør selv hvilke saker som forfølges.

Sikkerhetsmargin ved fotoboks (ATK)

Marginen er den samme for fotoboks som for UPs laser: 3 km/t opp til 100 km/t, og 3 % over 100 km/t. Det finnes ingen egen, romsligere ATK-margin – utstyret er ulikt, men fratrekket er likt.

Fotoboksene har i tillegg et innslagspunkt: de utløses ikke i det hele tatt før overskridelsen er stor nok, slik at de minste avvikene aldri blir til et bilde. Ved punkt-ATK fotograferes bare kjøretøy som ligger over grensen; ved strekningsmåling passerer alle kameraet, men bare bildene av dem som har kjørt for fort blir lagret.

Det er derfor to terskler mellom deg og et forelegg fra en fotoboks: kameraets innslagspunkt, og deretter måletoleransen som trekkes fra før boten fastsettes. Ingen av dem er en tillatt margin over fartsgrensen – de er buffere i førerens favør, og politiet avgjør selv hvilke saker som forfølges.

Ikke regn marginen som en «lovlig buffer»

Mange tror det finnes en tillatt buffer over fartsgrensen. Det stemmer ikke. Fartsgrensen er den øvre lovlige hastigheten; sikkerhetsmarginen er bare et fratrekk på selve målingen. I tillegg viser de fleste bilers speedometer litt høyere enn reell fart, noe som gir en ekstra margin – men følger du speedometeret, er du trygt innenfor.

Vil du se hva en gitt overskridelse koster etter fratrekket? Bruk fartsbot-kalkulatoren.

Annonse

Ofte stilte spørsmål om måletoleranse

Hvor mye trekker politiet fra?

3 km/t for hastigheter opp til 100 km/t, og 3 % for hastigheter over 100 km/t. Marginen trekkes fra den målte farten før boten beregnes.

Er måletoleransen lik for laser og fotoboks?

Ja, marginen er den samme – 3 km/t opp til 100 km/t og 3 % over – uavhengig av om farten er målt med laser (UP) eller fotoboks (ATK).

Får jeg bot for 1 km/t over fartsgrensen?

Sjelden i praksis, fordi marginen og fotoboksenes innslagspunkt fanger opp de minste overskridelsene. Men det er ingen garanti – fartsgrensen er den absolutte øvre grensen.

Hva er sikkerhetsmarginen på en fotoboks?

Den samme som ellers: 3 km/t opp til 100 km/t, og 3 % over 100 km/t. I tillegg har fotoboksene et innslagspunkt, slik at de aller minste overskridelsene ikke utløser bilde i det hele tatt.

Gjelder fratrekket også ved strekningsmåling?

Ja. 3 km/t (3 % over 100 km/t) trekkes fra også ved snittmåling, der det er gjennomsnittsfarten over strekningen som måles.

Relaterte sider

Kilder: Vegdirektoratet / Statens vegvesen, Politiet / Utrykningspolitiet (lasermåling), NAF – «Hva skjer når fotoboksen blinker?» og Trafikksikkerhetshåndboken (ATK). Informasjonen er generell og er ikke juridisk rådgivning.